tanker og betraktninger
Jeg husker ikke da det skjedde. Jeg vet bare at den kom snikende, denne følelsen av at noe er tapt, at noe er forbi. Det var først i voksen alder jeg begynte å reflektere over følelsen, erfaringen av at ingenting kan holdes fast, at alt en dag tar slutt, at alt forsvinner.
Kronikk i VG 21. juni 2020. Les den gjerne her
Den viktigste kirkelige høytiden er avlyst da vi trengte den som mest. Det er nesten ikke til å tro.
Kronikk i VG. Les den gjerne her
Det er ikke bare coronaviruset som smitter. Frykten brer seg raskt, og er kanskje vel så farlig.
Les den gjerne her
Det er ikke bare Trump som preges av hovmodets destruktive sider. Vi er alle rammet av denne godværssynden — å se ned på andre for å opphøye oss selv.
Les gjerne kronikken i VG (16. februar 2020) her
Stillheten er vanskelig for mange, men tåler du den, er det mye å hente.
Les den gjerne her
Kronikk: Skriver om fråtseri, advent og faste i dagens utgave av VG.
Les den gjerne her.
I disse Halloween-tider, og med den nært forestående Allehelgensdag og Allesjelersdag, passer det kanskje med en kronikk om himmelen. I denne teksten spekulerer jeg blant annet rundt hvordan man skal forstå kirkens påstand om “kroppens oppstandelse”.
I Dantes forestillingsverden er helvete låst fra utsiden, men hva hvis det motsatte er tilfelle?
“På kasino i Nice fikk jeg smake noe av grådighetens besnærende og forlokkende følelse. Jeg dro Visa-kortet og lot meg rive med.”
Gleden over kirkens liturgi, de faste bønnene, sangene, og de rituelle handlingene, har spilt en sentral rolle i mitt liv de senere årene. De binder kirken sammen og bidrar til at den enkelte kan gå inn i noe som allerede er der, og som pågår hele tiden.
Les gjerne hele kronikken i VG her (publisert 21. juli 2019).