Intervju i avisen Dagen om Wilfrid Stinissen
Et møte med karmelittisk spiritualitet
Det var mars måned og det var fastetid. Jeg skulle prøve noe jeg aldri hadde prøvd før. Jeg skulle i kloster. Ikke på ordentlig, altså, men som gjest på Reträtthemmet Karmelgården omtrent 3 mil sør for Helsingborg. På et lite sted som heter Norraby. Det var en underlig ting å gjøre. Jeg skulle søke stillheten og bønnen, delta i det liturgiske livet og forsøke å møte både meg selv og Gud. Jeg så på det hele som en vanskelig, nærmest umulig, oppgave. I tillegg til de mer fromme intensjonene med besøket, var jeg fast bestemt på å få til et møte med mannen og karmelittmunken Wilfrid Stinissen, hvis skrifter hadde berørt meg på en eksistensiell måte. Jeg ønsket ikke lenger å kun lese hans bøker og reflektere rundt hans appellative og sterkt engasjerende tekster. Jeg ønsket å erfare hvordan det var mulig å leve i et kloster, leve et liv som han gjør, hvordan det var mulig å be så mye og være så stille. Ja, jeg ønsket å få en smakebit av et fremmed, men likevel fascinerende liv sammen med denne mannen. Nå var tiden inne til å applisere noe av hans teksters transformative dimensjon på mitt eget liv. Tiden var inne til å ikke bare la seg berøre, men også la seg forme og endre.
Les hele artikkelen som ble publisert i MOTSTAND & TILBEDELSE her