Kim Larsen

Gleden over kirkens liturgi, de faste bønnene, sangene, og de rituelle handlingene, har spilt en sentral rolle i mitt liv de senere årene. De binder kirken sammen og bidrar til at den enkelte kan gå inn i noe som allerede er der, og som pågår hele tiden.

Les gjerne hele kronikken i VG her (publisert 21. juli 2019).

Kronikk: Jeg har skrevet om Game of Thrones, Daenerys Targaryen og dødssynder i VG 19. mai 2019. Les den gjerne her

I denne kronikken i VG forsøker jeg å si noe om hvordan kirken hjelper oss å holde fast ved det utenkelige: Troen på oppstandelsen. Les den gjerne her

God påske!

I gårsdagens utgave av VG skrev jeg om truslene og farene ved sammensmeltingen av bioteknologi og informasjonsteknologi. Ikke bare rammer det mennesket selv, men også vårt forhold til det guddommelige.

Nå er kronikken tilgjengelig på nett. Les den gjerne her

«Ifølge Augustin vet mennesker dypest sett hvor de skal. De har bare gått seg bort. I «De civitate Dei» viser Augustin at veien hele tiden har vært der. For mennesket handler det om å styre inn på den veien som fører til større ydmykhet og kjærlighet, og samtidig unngå den veien som fører til hovmod og herskesyke.»

Les gjerne hele kronikken i VG her

Kronikk i VG: I gårsdagens utgave av VG (20.01.2019) forsøker jeg å skrive noe om “det guddommelige mørke” flere erfarer i sine liv. Les den gjerne her

Josef kommer ofte i skyggen av Maria og Jesusbarnet. Det i seg selv er ganske overraskende i et mannssamfunn som datidens Palestina.

Ny kronikk i VG, 26. des. 2018: Les den gjerne her

Hva betyr det egentlig når Jesus sier: «Dette er mitt legeme?»

Ny kronikk i VG, 25. nov. 2018: Les den gjerne her

Misunnelse er en så ødeleggende følelse, at kirken anser den som en dødssynd. Men hvordan klare å overkomme den?

Ny kronikk i VG, 21. okt. 2018. Les den gjerne her

Hvis det er sant at Gud viser seg i stillhet, så er travle mennesker og ordrike bergensere ille ute (kronikk i VG, 16. september 2018).

 

Les gjerne kronikken her